Den største sårbarheten i en virksomhet har ofte adgangskort.
Fordi den som allerede er på innsiden, har det trusselaktører trenger aller mest: tillit, kontekst og tilgang til normalen. Det er nettopp dette som gjør innsiderisiko krevende. Trusselen ser sjelden dramatisk ut. Den kan tvert imot fremstå som helt ordinær atferd – en samtale, en relasjon, en fil som deles, en observasjon som videreformidles, eller en oppgave som utføres uten at konsekvensene er fullt forstått.
Denne uken kom nyheten om at russisk etterretning forsøker å rekruttere ukrainere for å hente ut informasjon og gjennomføre oppdrag på vegne av fremmede stater. For mange kan slike saker oppleves som noe som skjer «der ute» – langt unna norske virksomheter og norske arbeidsplasser. Realiteten er at påvirkning, relasjonsbygging og innhenting gjennom mennesker er blant de eldste metodene innen etterretning. Metodene er fortsatt høyst aktuelle, også i en tid preget av digitalisering, kunstig intelligens og avanserte teknologiske sikkerhetssystemer.
Det er lett å tro at moderne sikkerhet først og fremst handler om teknologi. Systemer, brannmurer, overvåkning, tilgangsstyring og digitale trusler får naturlig nok mye oppmerksomhet. Men bak mange alvorlige sikkerhetshendelser finner vi mennesker. Mennesker som blir manipulert, presset, overtalt, oversett eller utnyttet.
Mennesket er vår største ressurs. Og vår største sårbarhet.
Dette var et sentralt tema da vi nylig holdt foredrag hos Abelia om innsiderisiko, sikkerhetskultur og ledelse i en tid preget av økt geopolitisk uro. Et budskap som går igjen i stadig flere trusselvurderinger, er at private virksomheter ikke lenger kan se på seg selv som irrelevante i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv.
Mange virksomheter undervurderer sin egen verdi. Ikke fordi de mangler betydning, men fordi de ikke alltid ser hvordan informasjon, teknologi, kompetanse, relasjoner eller tilgang kan være interessant for andre aktører. Det gjelder særlig i en tid der skillet mellom sivile og sikkerhetspolitiske mål blir stadig mindre tydelig.
